Grunnkompetanse

Grunnkompetanse er kompetanse på et lavere nivå enn full yrkes- eller studiekompetanse. Eleven får et kompetansebevis som dokumenterer at denne har gjennomført deler av opplæringen.

Grunnkompetanse kan velges som mål i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, og kan være planlagt eller ikke planlagt.

Hvem gjelder dette?

Det kan gjelde elever som for eksempel slutter eller stryker i fag, eller som oppdager underveis at de vil ha vanskelig med å fullføre. Det kan også gjelde elever som vet allerede fra starten av at de vil ha vansker med å oppnå full yrkes- eller studiekompetanse.

Dersom eleven underveis i opplæringen opplever at denne mestrer mer enn eleven selv trodde da eleven valgte å arbeide mot grunnkompetanse, er det mulig å endre målet for opplæringen.

Skolen kan hjelpe med å tilrettelegge opplæringsløpet og gi råd om hvordan eleven senere kan fullføre den påbegynte opplæringen.

Innsøking

Dette gjelder elever med behov for spesialundervisning, hvor sakkyndig vurdering tilrår grunnkompetanse som realistisk opplæringsmål, og hvor skolen har fattet enkeltvedtak om dette. Rådgiver ved skolen vil kunne veilede i forhold til innsøking til videregående opplæring.

Opplæringskontrakt og lærekanditatordning

En opplæringskontrakt er en kontrakt mellom en person og en bedrift/opplæringskontor, der målet ikke er full yrkeskompetanse. Lærekandidat er den som har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Benevnelsen på denne prøven er kompetanseprøve. Lærekandidaten vil få opplæring innenfor deler av læreplanen for faget, og vil etter endt opplæring få utstedt kompetansebevis.

Opplæringstiden for lærekandidatene er den samme som for lærlinger, vanligvis 2 år i skole og 2 år i bedrift. Avvik fra denne modellen må vurderes i hvert enkelt tilfelle.